A. Årsbudsjett for 2023

1. Sula kommunestyre vedtek budsjett 2023 i samsvar med bevilgningsoversikt drift, bevilgningsoversikt investering og økonomisk oversikt drift (jf kapittel 8 obligatoriske tabeller i kommunedirektøren sitt forslag til budsjett og økonomiplan 2023-2026).

Dette gir følgjande netto driftsrammer i 2023:

Ansvar 1, Sentraladministrasjonen:

Netto driftsramme kr. 85.928.504 inkludert avsetningar til disposisjon.

Av dette er kr. 5.100.000 overføring til Soknerådet.

Ansvar 2, Oppvekst:

Netto driftsramme kr. 274.517.785.

Ansvar 3, Helse og sosial:

Netto driftsramme kr. 292.717.815.

Ansvar 4, Kultur og folkehelse:

Netto driftsramme kr. 11.596.597.

TEO (Teknisk, eigedom, plan og oppmåling):

Ansvar 5, Tekniske tjenester og eigedom og ansvar 7, PBO:

Netto driftsramme kr. 31.789.817.

Ansvar 6, VAR

Netto driftsramme kr. -27.930.161 (eksklusiv budsjettert avsetning til fond).

2. Rammereduksjon til behandling i hovedutvalg jf. K-106/21, K-35/22 og ARBØT, skal fremmast som eigen sak til behandling våren 2023 med målsetning om iverksetting frå hausten 2023: 5 mnok i 2023, 10 mnok i 2024 og deretter 14 mnok årleg.

3. Sula kommunestyre vedtek å ta opp lån til investeringar i 2023 på inntil kr. 66.505.527 (ref. bevilgningsoversikt investering) med maksimal avdragstid etter rekneskapsforskriftene. Vasset borettslag er ikkje inkludert og vil bli handsama i eigen sak. Kommunedirektøren får fullmakt til å godkjenne rente- og avdragsvilkår.

4. Sula kommunestyre vedtek å ta opp vidareutlån i 2023 (startlån frå Husbanken) på inntil kr. 10.000.000. Kommunedirektøren får fullmakt til å godkjenne rente- og avdragsvilkår.

5. Den kommunale skattøyren skal vere høgste lovlege sats for alle grupperingar.

Formuesskatten skal reknast etter høgste lovlege sats.

6. For år 2023 vert ordførarombodet 100 % årsverk, godtgjersla vert godtgjort med 9,5 G - kr. 1.059.032,-. Dette med heimel i lokal forskrift om godtgjering og arbeidsvilkår til folkevalde i Sula kommune, vedtatt i K-sak 129/20 i møte 16.12.20.

7. Møtegodtgjersle til folkevalde for år 2023 vert i samsvar med lokal forskrift om godtgjering og arbeidsvilkår til folkevalde i Sula kommune, vedtatt i K-sak 129/20 i møte 16.12.20

8. Kommunedirektøren får fullmakt til å fordele pensjonspremie og sentralt avsette midler til lønns-og prisvekst.

9. Kommunestyret godkjenner ei trekkramme på konsernkontoen på kr. 50.000.000.

10. Sula kommunestyre vedtek at det beløpet som er til langsiktig forvaltning ved årsskiftet skal stå uendra.

11. Eigedomsskatt:

• Sula kommunestyre vedtek å skrive ut eigedomsskatt med heimel i eigedomsskattelova § 2. For 2023 skal det skrivast ut eigedomskatt etter eigedomsskattelova § 3 a: “Faste eigedomar i heile kommunen”.

• Eigedomsskattetaksten i 2023 blir satt til 1 promille.

• Sula kommunestyre vedtek å bruke bustadverdi (formuesgrunnlag) frå Skatteetaten som grunnlag for berekning av eigedomsskatt (jf eigedomsskattelova § 8 C-1). Eigedomar utan bustadverdi frå Skatteetaten må takserast.

• Eigedomsskatten skal betalast i minimum to terminar i 2023.

• Fritak:
  1. Sula kommunestyre vedtek å frita eigedomane i vedlagte oversikt frå eigedomsskatt i 2023. Dette er eigedomar som blir fritatt etter eskl. § 7a («Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten») og etter eskl. § 7b («Bygning som har historisk verde»). Eigedomane gnr/bnr 109/19, 109/518 og 109/538, Devoldfabrikken, gis eit delvis fritak (50%) for eigedomsskatt i 2023. Det gis delvis frådrag på alle bygg bortsett frå "Gamlegården", O.A Devold-vegen 12. Eigedomen er nyrestaurert med 7 utleigebudstader.
  2. Det skal gis fritak for eigedomar iht. eigedomsskattelova § 7c for nye bustader. Fritaket skal gjelde i eit år etter at bustaden er ferdig. Fritak i 2023 gjeld for nye bustader som var ferdig i 2022. Kommunestyret delegerer vedtak i einskildsaker om fritak etter § 7c til formannskapet.

B. Økonomiplan for 2023 - 2026

1. Sula kommunestyre vedtek økonomiplan for 2023-2026 i samsvar med bevilgningsoversikt drift, bevilgningsoversikt investering og økonomisk oversikt drift (jf kapittel 8 obligatoriske tabeller i Kommunedirektøren sitt forslag til budsjett og økonomiplan 2023-2026).

2. Finansielle måltall:

Sula kommune skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevna vert ivareteke over tid. Kommunen skal innrette den langsiktige økonomiplanlegginga slik at ein styrer mot følgjande finansielle måltal:

• Netto driftsresultat skal over tid utgjere minimum 1,5 % av brutto driftsinntekter.
• Disposisjonsfondet skal minimum utgjere 10 % av brutto driftsinntekter.
• Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter skal ned på dagens nivå (under 130 %) innan 2030 og 100 % innan 2035.

C. Investeringar for 2023 – 2026

Investeringar i samsvar med bevilgningsoversikt investering (vedtak i punkt A1 og B1 ovanfor) gir følgjande rammer for investering for 2023-2026:

Avløpsrenseanlegg Kvasnes er inkludert i linja VAR med til saman kr. 326.027.837 for perioden 2023-2026. Prosjektkostnad (P50) er benytta i budsjett/økonomiplan. Budsjettert totalkostnad (inkludert åra 2022 og 2027) er på kr. 429.555.274:

Vedtak om kostnadsramme for Avløpsrenseanlegg Kvasnes

Sula kommunestyre vedtek ei kostnadsramme (P85) for investering i “Avløpsrenseanlegg Kvasnes” på kr. 482.000.000.

(Kostnadramme (P85) er høgare enn det som er lagt inn i budsjett/økonomiplan.I budsjett/økonomiplan er det tatt utgangspunkt i prosjektkostnad (P50), som er den mest sannsynlige kostnaden. P50 betyr at det er 50% sannsynlighet for at kostnaden blir lavere enn budsjettert og 50% sannsynlighet for at kostnaden blir høgare. P85 betyr at det er 85% sannsynlighet for at kostnaden blir lavere enn kostnadsramme, og 15% sannsynlighet for at kostnaden blir høgare.)

Administrasjonsutvalet (ADM) i Sula kommune har behandla budsjett og økonomiplan for 2023-2026.

Administrasjonsutvalet (ADM) ser at budsjettet tar rette steg for å møte demografiutfordringane, men ein er bekymra for om dette er nok og om Sula vil greie å hevde seg i konkurransen om arbeidskrafta i åra som kjem. Ein må forvente stort press på helse- og omsorgstenestene, og det vil kome krav om å auke kapasiteten på dette området. Slik ADM ser det, er ikkje dette mogeleg å få til utan å auke kommunen sine inntekter, eller omfordele ressursane ein har til rådvelde. Vi ser også at situasjonen i oppvekstsektoren er svært pressa. Sula er ikkje i ei særstilling når det gjeld dette, noko som vil merkast når kampen om arbeidskrafta slår til for fullt.

ADM ønskjer å sikre gode arbeidsforhold for tilsette og ser at gode verktøy kan være med på å bidra til det.

Eksisterande tilstand og ytterlegare konsekvensar i høve rammevilkår og budsjettforslag er godt beskrive i sakspapira vi har tilgjengeleg.

UDF vil peike på uttalane frå AMU og arbeidstakarorganisasjonane, og særleg peike på uttalen til Sula Ungdomsråd, og be alle merke seg den.

Det kjem fram i sakspapira at det er krevjande å oppretthalde eit forsvarleg, fullverdig tilbod innanfor oppvekst:

• Mangel på lærebøker
• Leikeapperat
• Slå sammen klassar
• Ikkje leige inn vikar ved sjukefråvær
• Elevar missar spesialundervisning
• Lovpålagte oppgåver
• Auka pågang på spesialisthelsetjenesta

Kvar dag går lærarar, leiarar og andre barnehage- og skuletilsette på jobb med barnet sitt beste som hovudfokus. Stort sett utan ekstra ressursar. Stadig oftare med færre ressursar. Det er belastende å stå i, bekymrande for dei, og det bør bekymre dei fleste andre.

Vi har høge ambisjonar for elevane og skulen. Og det blir stilt høge krav. Men ressursane harmonerer ikkje med krav som blir stilt. Laget rundt barnet og eleven byggast ned. Og det i kjølvatnet av ein pandemi! Dette bør gi særleg kraftig bekymring for alle som er og har vore opptatt av «dei sårbare barna». Det er no og framover vi skulle satt inn avbøtande tiltak.

Ein må stille seg spørsmål om kva dette vil koste oss på lang sikt. Det kjem også fram i sakspapira kva ein i framtida kan forvente seg av brukarar av 2-1 teneste. Merk dykk at desse i dag er i vår sektor, utan at det følgjer med ekstra ressursar.

Barn og elevar treng politisk handlekraft. Ikkje eit redusert tilbud.

Målet må vere å heve kompetansen på eigne ansatte, gi moglegheit for fagutvikling i form av kurs og undervising i regi av arbeidsplassen.

Viktig å behalde sine ansatte, det kostar meir å ansette nye, som vil få høgare lønn for å ta stillinga og treng opplæring (dette fører til misnøye blant andre ansatte). Dette kostar meir enn å lønne / belønne dei ein allereie har slik at dei står lenger i jobben.

Det å få for eksempel sjukepleiarar / ingeniørar til å stå lenger vil vere med på å avhjelpe mangel på sjukepleirarar / ingeniørar. Men ein må starte tidleg med eit godt arbeidsmiljø. Og ein tydeleg lønnspolitikk. Noko å strekke seg etter og ikkje stadig oppleve å bli forbikøyrt på langsida av nye ansatte.

Einingane vert køyrt på eit minimum, og vi har nådd ei smertegrense. Rammene bør aukast, ikkje reduserast.

Behandlingstid blir forlenga, servicen til publikum vil gå ned og ein slit med å rekke saksbehandlingsfristane. Dette vil igjen føre til større belastning på dei tilsette som står att.

Arbeidstakarrepresentantane presenterte deira synspunkt på konsekvensane av kommunedirektøren sitt budsjettframlegg.

Jim-Arve Røssevoll (Ap):

Fremja AMU sitt vedtak som tillegg til kommunedirektøren si innstilling.

Kristina Terdal Moe:

Eksisterande tilstand og ytterlegare konsekvensar i høve rammevilkår og budsjettforslag er godt beskrive i sakspapira vi har tilgjengeleg.

UDF vil peike på uttalane frå AMU og arbeidstakarorganisasjonane, og særleg peike på uttalen til Sula Ungdomsråd, og be alle merke seg den.

Det kjem fram i sakspapira at det er krevjande å oppretthalde eit forsvarleg, fullverdig tilbod innanfor oppvekst:

• Mangel på lærebøker
• Leikeapperat
• Slå sammen klassar
• Ikkje leige inn vikar ved sjukefråvær
• Elevar missar spesialundervisning
• Lovpålagte oppgåver
• Auka pågang på spesialisthelsetjenesta

Kvar dag går lærarar, leiarar og andre barnehage- og skuletilsette på jobb med barnet sitt beste som hovudfokus. Stort sett utan ekstra ressursar. Stadig oftare med færre ressursar. Det er belastende å stå i, bekymrande for dei, og det bør bekymre dei fleste andre.

Vi har høge ambisjonar for elevane og skulen. Og det blir stilt høge krav. Men ressursane harmonerer ikkje med krav som blir stilt. Laget rundt barnet og eleven byggast ned. Og det i kjølvatnet av ein pandemi! Dette bør gi særleg kraftig bekymring for alle som er og har vore opptatt av «dei sårbare barna». Det er no og framover vi skulle satt inn avbøtande tiltak.

Ein måstille seg spørsmål om kva dette vil koste oss på lang sikt. Det kjem også fram i sakspapira kva ein i framtida kan forvente seg av brukarar av 2-1 teneste. Merk dykk at desse i dag er i vår sektor, utan at det følgjer med ekstra ressursar.

Barn og elevar treng politisk handlekraft.Ikkje eit redusert tilbud.

Karina Viddal Vestrheim:

Målet må vere å heve kompetansen på eigne ansatte, gi moglegheit for fagutvikling i form av kurs og undervising i regi av arbeidsplassen.

Viktig å behalde sine ansatte, det kostar meir å ansette nye, som vil få høgare lønn for å ta stillinga og treng opplæring (dette fører til misnøye blant andre ansatte). Dette kostar meir enn å lønne / belønne dei ein allereie har slik at dei står lenger i jobben.

Det å få for eksempel sjukepleiarar / ingeniørar til å stå lenger vil vere med på å avhjelpe mangel på sjukepleirarar / ingeniørar. Men ein må starte tidleg med eit godt arbeidsmiljø. Og ein tydeleg lønnspolitikk. Noko å strekke seg etter og ikkje stadig oppleve å bli forbikøyrt på langsida av nye ansatte.

Einingane vert køyrt på eit minimum, og vi har nådd ei smertegrense. Rammene bør aukast, ikkje reduserast.

Behandlingstid blir forlenga, servicen til publikum vil gå ned og ein slit med å rekke saksbehandlingsfristane. Dette vil igjen føre til større belastning på dei tilsette som står att.

Ved avstemming vart alle forslaga samrøystes vedtatt.