Sula kommune må ha gode tenester som barn/unge og familiar skal ha tilgang til, og som skal kunne gje ekstra støtte i periodar då dei treng det. Dette føreset at tilsette har høg fagkompetanse, utviklar denne kontinuerleg, er fleksible og kan samarbeide og samordne innsatsen sin. Kompleksitet i utfordringane gjer at behovet for tverrfagleg samarbeid og kompetanse blir viktig, for å finne gode løysingar, utnytte ressursane godt og for å få større grad av samanheng.

Kultur – og oppvekstsektoren skal gi barn og unge kompetanse og ferdigheiter, slik at dei kan meistre livet og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Vi må derfor ha gode universelle tenester, som alle barn og unge skal ha tilgang til, og kunne gi ekstra støtte til dei som treng det, i kortare eller lengre periodar av livet. Dette forutsett at vi har tilsette med høy fagkompetanse, er i kontinuerleg utvikling, er fleksible og har evne og vilje til samarbeid og samordning. I møtet med komplekse utfordringar hjå barn og familiar, blir behovet for det tverrfaglege ekstra tydeleg. I utviklinga av dei universelle tenestene som helsestasjon, barnehagar og skular, er godt samarbeid og kompetanseoverføring mellom tenester og fag viktig. Framtidas tenester er inkluderande og bygg på alle barn sin rett til deltaking og opplæring. Tverrfagleg kompetanse gir betre løysningar, betre bruk av ressursar og større grad av samanheng. Vi må i åra framover arbeide meir strategisk med koordinering av høg kompetente fagmiljø, samtidig som vi har ei klar fordeling av oppgåver og ansvar, som sikrar kvalitet i tenesteyting og god bruk av ressursar.

Det å møte framtida i Sula inneber også å ha fokus på den miljømessige berekraft. Levekår og folkehelse blir påverka av omkringliggande faktorar, og måten vi behandle miljøet vårt på vil på sikt få konsekvensar også korleis vi kan leve. Det å være bevisst på korleis både personleg liv og samfunnsliv påverkar omgivnaden rundt oss, er en del av både den sosiale og miljømessige berekrafta.

Med dette som bakteppe så er visjonen til kultur og oppvekst «Saman om læringsreisa»; ein visjon som er visualisert i modellen under.

Læringsreisa

Frå 2017 har vi nytta metaforen Læringsreisa for dei første femten åra i livet til borna.

Metaforen bidreg til ei felles forståing og samla fokus for utviklings- og kvalitetsarbeidet i KO. Alle einingane i KO skal bestå av trygge vaksne. Dei vaksne bygger relasjonar og samarbeider tverrfagleg på ein slik måte at alle barn og unge får gode og koordinerte tenester. Barn og unge skal kjenne seg verdsett, og dei vaksne skal fungere som støttespelarar for alle barn gjennom heile læringsreisa slik at barna utviklar seg til trygge vaksne.

Mål 1 Barn og unge har ein oppvekst som fremjar helse og inkludering, og reduserer sosial ulikskap.

Slik vil vi ha det

Vi vil ha trygge barn som møter trygge vaksne og veks opp i helsefremjande omgjevnader.

Slik gjer vi det

• Føresette får oppfølging og råd på helsestasjonen under graviditeten,i sped- og småbarnsalder, og skulealder.
• Barn og unge opplever eit trygt og stimulerande fysisk miljø og eit trygt og godt psykososialt på alle arenaer.
• Inne- og utemiljø blir lagt til rette med omsyn til ulike behov og tryggleik.
• Tilsette tilrettelegg for fysisk aktivitet og er aktivt med i leiken på barnehagen og skulen sitt område, og i nærmiljøet.
• Vi tryggar skulevegen til barn og unge gjennom eit kontinuerleg arbeid i skular, administrasjonen og FAU.
• Barn og unge opplever å høyre til og blir gitt moglegheiter tilpassa evner og føresetnader, i barnehagen, skulen og i ulike kultur- og aktivitetstilbod.
• Vi legg til rette for felles opplevingar.
• Vi har eit variert kultur- og aktivitetstilbod i kommunen, som treff dei fleste barn og unge sine behov.

Slik vil vi ha det

Tilgang på gode tenester og tilbod.

Slik gjer vi det

•  Vi har lavterskeltilbod og tverrfagleg samarbeid om barn og unge som treng det.
•  Barn, unge og føresette får god informasjon om tenestetilbod
• via kommunen si heimeside og i kontakten med einingane.
• Barn, unge og føresette får god informasjon om kultur- og aktivitetstilbod via kommunen si heimeside og frå einingane.
• Vi har tilgang på gode ordningar slik at alle får lik moglegheittil å delta i aktivitetar på fritida.
• Utekontakten møter ungdom fast på ungdomsskulen.

Slik vil vi ha det

Barn, unge og familiar får rett hjelp, til rett tid, med rett til kompetanse.

Slik gjer vi det

• Barn, unge og familiar blir møtt med målretta, kunnskapsbaserte, koordinerte og heilheitlege tiltak.
• Vi er BTI-kommune (Betre tverrfagleg innsats) og nyttar digitale samhandlingsverktøy.
• Vi har lavterskeltilbod og rutinar der ein har fokus på naudsynt kartlegging og tiltak. Tilsette kjenner til- og nyttar desse.
• Fagområda i TBU har faste møtepunkt i barnehagar og skular, og bistår med råd og involverast i samarbeidet tidleg.
• Barn og unge blir rettleia inn i aktivitetar som vil utvikle dei som menneske, bidra til inkludering, at dei opplever å høyre til og har aktive liv.
• Alle tilsette har kompetanse til å avdekke og handtere krenking, mobbing, vald og overgrep.

Mål 2 Barn, unge og familiar som treng det får tidleg oppfølging og koordinerte tenester.

Slik vil vi ha det

Tidleg identifisering og hjelp til barn, unge og familiar med særlege utfordringar.

Slik gjer vi det

• Vi har fokus på identifisering og tidleg innsats, og nyttar
• BTI-modellen frå uro oppstår.
• Vi involverer føresette tidleg, og innhenter samtykke til å
• samarbeide på tvers av tenester og til å dele relevant informasjon.
• Vi har gode og relevante lavterskeltilbod til barn, unge og foreldre, t.d. SamBa vert gjennomført for å få ei brei tverrfagleg drøfting av utfordringar så tidleg som råd, samt iverksette hjelp/tiltak ved behov.

Slik vil vi ha det

Barn, unge og familiar skal oppleve gode samanhengar og avklarte roller i heile læringsreisa.

Slik gjer vi det

• Læringsreisa er i fokus til ei kvar tid.
• Vi har gode oppstartsrutiner i alle einingane.
• Vi har gode overgangsrutinar mellom barnehage, barneskule/SFO, ungdomsskule og vidaregåande skule. Særleg sårbar ungdom kan få bistand ved overgangen til vaksenlivet.
• Vi samarbeider med føresette, både digitalt og i fysiske møte.
• Vi har open og god kommunikasjon og reglar for samarbeid i den tverrfaglege samhandlinga og i kontakta med føresette.

Slik vil vi ha det

Barn og unge skal i hovudsak få hjelp og gode tilbod der dei er.

Slik gjer vi det

• Alle gravide og barn blir møtt av jordmor og helsesjukepleiar på helsestasjon og på heimebesøk.
• Helsestasjon følgjer opp barn gjennom faste kontrollar og vi har ei godt utbygd skulehelseteneste for barn og unge.
• Vi har psykisk helsetjeneste for barn og unge, der både barn og ungdommar og deira familier får et tilbod utover det skulehelse tjenesta tilbyr.
• Det er etablert ressursteam på alle skulane i Sula.
• Hjelpetenester har faste kontaktpunkt i barnehagar og skular, og kan bistå med råd tidleg.
• Barn under opplæringspliktig alder får spesialpedagogisk hjelp dersom dei har rett på det.
• Elevar i grunnskulen får spesialundervisning dersom dei har rett på det.
• Vaksne får spesialundervisning (Vaksenopplæring) dersom dei har rett på det.
• Vi har eit mangfaldig kultur- og fritidstilbud, med mange og differensierte organiserte tilbud.

Mål 3 Medbestemming og medverknad.

Slik vil vi ha det

Barn og unge si stemme blir høyrd og dei får høve til å medverke.

Slik gjer vi det

• Tilsette bruker barnekonvensjonen aktivt i sitt arbeid og har kompetanse i korleis medverknad og medbestemming skal ivaretakast.
• Barn og unge har innflytelse i saker som angår dei og skal involverast i prosessar og avgjerder.
• Kommunikasjon og informasjon er tilpassa barn/unge sin alder, individuelle føresetnader og behov, og deira synspunkt blir vektlagt i samsvar med alder og modning.
• Vi har system- og følgjer rutiner for individuell og kollektiv medverknad (t.d. barnesamtalar, utviklingssamtalar, barnemøte, elevrådsmøte, ungdomsråd, styringsdialogmøte).
• Barnerepresentant ivaretek barn og unge si stemme i plan- og byggesaker.
• Vi sikrar at barn/unge si stemme kjem tydeleg fram i all kommunal sakshandsaming som angår dei, og følgjer rutiner for dette.

Slik vil vi ha det

Gode møteplassar for samhandling der alle får høve til å medverke.

Slik gjer vi det

• Føresette blir involvert gjennom t.d. FAU, SU, styringsdialog, brukarundersøkingar, foreldremøte og kontinuerlig kontakt med einingane.
• Tilsette blir involvert gjennom t.d. nettverksmøte, personalmøte, medarbeidersamtalar, styringsdialog, brukarundersøkingar, SU, tillitsvaldmøte og møte med verneombud.
• Eigarnivå (administrativt og politisk) tek initiativ og legg til rette for gode prosessar og møteplassar for samskaping og medverknad gjennom t.d. styringsdialog, politiske møte, mellomleiarsamlingar og utviklingsarbeid.

Mål 4 Føresette gir barn og unge ein trygg og god oppvekst.

Slik vil vi ha det

Føresette er trygge og kompetente omsorgspersonar som bidrar til god utvikling for barna sine.

Slik gjer vi det

• Alle tilsette møter foreldra som ein ressurs, og tek ansvar for å få til eit godt samarbeid med heimen.
• Barnehagane, skulane og kulturskulen rustar og støttar føresette i oppfølginga av eigne barn med dialog, informasjon, temamøte, foreldremøte og utviklingssamtalar.
• Alle barneskulane har foreldreskule etter ein felles plan for føresette til elevar i 1. klasse og 8. klasse (t.d. digitale verktøy, undervisningsmetodar, psykososialt miljø).
• Føresette får støtte og rettleiing til å bli trygge vaksne for sine barn, og vi har tilbod som støttar og styrkar føresette i oppdragar- og foreldrerolla. Overgangar har særskilt fokus.

Mål 5 Alle har kompetanse og ferdigheiter til å møte krav i framtida.

Slik vil vi ha det

Leiarar som har nok og riktig kompetanse til å leie og støtte sine tilsette i arbeidet med barn og unge.

Slik gjer vi det

• Leiarane arbeider kontinuerleg med leiarutvikling.
• Vi har felles utviklingsarbeid i einingane og på tvers av einingane.
• Vi har god samhandling og delingskultur mellom leiarane, både inettverk og på digitale plattformer, og vi har arenaer for å møtast.
• Vi har jobbskygging og kollegarettleiing i leiargruppa.

Slik vil vi ha det

Vi har nok tilsette, med rett kompetanse.

Slik gjer vi det

• Vi er kreative i utlysing av stillingar i form av både tekst, bilete og film, og gjer grundig arbeid i tilsettingsprosessen.
• Vi tilset- og har kvalifiserte og omstillingsdyktige personale i einingane.
• Vi gir god oppfølging og opplæring av nytilsette
• Vi har kreative, nyskapande og fleksible tilsette som vi treng for å møte framtidas kompetansebehov inkludert det grøne skiftet.
• Vi konkurrerer om dei beste søkjarane.
• Vi oppfyller normkrava om bemanning i dei ulike einingane.
• Vi har god kompetanse på trygt barnehage- og læringsmiljø gjennom kontinuerleg og felles satsing på dette arbeidet.
• Det er sett av felles tid til fagutvikling, felles personalmøte og fagdagar.
• Vi har lærande nettverk og profesjonsfellesskap internt og på tvers av einingane, både i nettverk og på digitale plattformer.
• Vi deltek i aktuelle regionale- og nasjonale satsingar.Vi legg til rette for etter- og vidareutdanning.
• Vi har ein plan for Internasjonalt utdanningssamarbeid som er ein naturleg og innarbeidd del av læringsreisa.
• Tilsette har høg profesjonsfagleg digital kompetanse.

Slik vil vi ha det

Barn og unge sin kompetanse og ferdigheiter er framtidsretta.

Slik gjer vi det

• Barn og unge blir møtt med tilpassa forventningar og krav ut i frå den enkelte sine føresetnadar.
• Vi arbeider med psykisk helse, livsmestring og sosial kompetanse gjennom heile læringsreisa.
• Vi legg til rette for at barn og unge utviklar refleksjon og kritisk tenking, dybdeforståing, endringskompetanse og forstår samanhengar mellom fagområda.
• Vi gir barn og unge oppleving av meistring, og støttar og utviklar lærelysta deira.
• Vi lærer barn og unge praktiske ferdigheiter og gir dei kompetanse som gjer dei rusta til å takle vaksenlivet.
• Innovasjon og entreprenørskap er ein naturleg og innarbeidd del av opplæringa. Vi deltek på aktuelle regionale og nasjonale tilbod og satsingar.
• Vi motiverer og har ei målsetting om at alle gjennomføre vidaregåande opplæring.
• Vi har ein plan for å bygge kulturelt forståing gjennom Internasjonalt utdanningssamarbeid som er ein naturleg og innarbeidd del av læringsreisa.
• Vi har eit riktig utval av analoge og digitale læremiddel og verktøy, som vert nytta godt i opplæringa, for å møte behova til den einskilde og for å auke læringsutbyttet.
• Barn og unge har digitale ferdigheiter som gjer dei i stand til å ferdast trygt i den digitale verda og lykkast i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltaking.

Innsatsområder 2015–2021

KO arbeider kontinuerlig med utvikling av kvalitet og kompetanse. Dette er nokre av dei felles innsatsområda som ein har jobba med i perioden 2015–2021.

• Leiarutviklingsprogram med studietur for leiarane i oppvekst til New Zealand, februar 2015.
• Oppretting av Tiltakseining barn og unge (TBU) frå 2015.
• Ungdomstrinn i utvikling (UiU): Satsing for å styrke elevmotivasjon og grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning, 2016–2017.
• Aktiv læring: Innføring av digitale verktøy/læringsbrett i skulen og kulturskulen frå 2017.
• To Fram: Leiarskap gjennom ny rammeplan i barnehagen i perioden 2017–2020.
• Kulturplan: Satsing og engasjement på kulturområdet i perioden 2017–2021.
• Strategiplan: Strategi for å utvikle kvalitet i arbeidet med barn og unge i perioden 2017–2021.
• Nettkurs om trygt skulemiljø: Utvikling av individuell og kollektiv kompetanse og praksis i alle skular, på ungdomsskulen i perioden 2017–2019, alle barneskulane frå 2019.
• Fagfornyinga: Utvikling og innføring av nye fagplanar i Kunnskapsløftet frå 2020.
• BTI (Betre tverrfagleg innsats for barn og unge): Innføring av tverrfagleg samhandlingsmodell for kommunen frå 2020.
• DIPS samspill: Innføring av samhandlingsverktøy i BTI-modellen frå 2021.
• KulVFL: Kulturskulebasert vurdering for læring i 2020/2021.
• Kompetansestyrking TBU: Med prosjektmidlar og omfordeling av ressursar oppretting av nye stillingar for å styrke den tverrfaglege kompetansen frå 2019.