Alle kommunar skal ha ein kommuneplan. Denne består av to delar - ein samfunnsplan og ein arealplan. Kommuneplanen er det mest overordna politiske styrngsdokumentet i kommunen. 

Samfunnsplanen skal ta stilling til langsiktige utfordringar, mål og strategiar for Sula kommune som heilskap, og kommunen som organisasjonen. 

Samfunnsplanen skal vere retningsgivande, og utgangspunktet for delmål og tiltak i andre planar og strategiar i kommunen. Prioriteringar, ressursar og tiltak i budsjett- og økonomiplanen skal ha ei tydeleg kopling til korleis dei bidrar til å nå måla i samfunnsplanen. 

Medan arealplanen tek føre seg arealbruken i kommunen, skal samfunnsplanen ta stilling til dei langsiktige utfordringane, måla og strategiane for kommunen som heilskap, og kommunen som organisasjon. Dei ulike kommunedelplanane, temaplanane og strategiane som kommunen utarbeider skal byggje på samfunnsplanen.

Samfunnsplanen, som alle andre kommunale planar og strategiar, må bygge på føringar frå fleire nivå. 

Kvart fjerde år legg regjeringa fram nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Målet med dette er å fremme ei berekraftig utvikling i heile landet. Dei nasjonale forventningane er ein overordna del av kommunen sitt plansystem som ein kan sjå på som eit nasjonalt planverktøy. Dei bygger på allereie vedtatt nasjonal politikk, med politisk profil og prioritering av den regjeringa som gjer vedtaket. For kommunesektoren skal forventningane bidra til samordning av nasjonale interesser og gi retning for planoppgåver i kommunane og fylka. 

Fylkeskommunen og Statsforvaltaren legg også viktige føringar for planarbeidet i kommunane. Statsforvaltaren sender kvart år ut eit forventningsbrev til politisk og administrativ leiing i kommunane, som gir ei oversikt over oppgåver og satsingar i nasjonal politikk, og løftar fram forventningane til kommunane. 

I tillegg til dei nasjonale og regionale føringane, skal også FN sine berekraftsmål vere eit viktig premiss i all planlegging i kommunane.

Saman med det vi i Sula kommune definerer som våre utfordringar og moglegheiter, danner dei overordna føringane ei viktig ramme for strategiar og satsingar i lokal planlegging.

Kunnskapsgrunnlaget for samfunnsplanen består av tal, fakta og statistikk frå fleire kjelder. Nedanfor er ei oversikt over viktig kunnskapsgrunnlag for samfunnsplanen. I tillegg kjem gjeldande planar og andre styringsdokument i Sula kommune.

• Kunnskapsgrunnlag for samfunnsplanen
• Analyse av bustadbehov for eldre innbyggarar fram mot 2040
• Folkehelseoversikt Sula kommune 2021
• Statistikk for Sula kommune for 2023 utarbeida av Møre og Romsdal fylkeskommune 
• Sula kommune sin samfunnsplan 2010-2020

Samfunnsplanen er først og fremst eit politisk styringsverktøy. Det er derfor nødvendig med brei involvering av dei folkevalde i kommunen.  Samfunnsplanen, og arbeid med strategiar og planar under samfunnsplanen, har difor vore tema på møter og samlingar med kommunestyret, formannskapet og plan- og miljøutvalet undervegs i planarbeidet. I tillegg nedsette kommunestyret eit mellombels politisk utval som skal følge planarbeidet og gi sine innspel undervegs.

Sidan samfunnsplanen vil legge føringar for samfunnsutviklinga i kommunen har det også vore viktig å få innspel frå frivillige, næringslivet, kommuneorganisasjonen, innbyggarar og andre.  Det har blitt gjennomført fleire medverknadsaktivitetar med mål om å sikre engasjement, brei deltaking og aktiv involvering. 

Oversikta nedanfor viser gjennomførte medverknadsaktivitetar i planarbeidet.

Det er kommunestyret som skal vedta samfunnsplanen. Framdrifta fram mot dette vert skildra nedanfor.