Vedtak
Innmeldte spørsmål blir tatt til vitande.
Behandling
Magne A Sunde (SUL) har i telefonsamtale med ordførar trekt det innsendte spørsmålet sitt ang Olamyra.
Torstein Støylen (Frp):
Saken: I brev fra Statsforvalteren 16.05.23 til Sula kommune står det:
"Vi har mottatt en klage fra Gunnar Høydalsvik på at Sula kommune ikke har etablert tømmestasjon for bobiler og campingvogner. Høydalsvik viser i sitt brev til et svar fra kommunen hvor dere bekrefter at det ikke er etablert en slik tømmestasjon.
Kommunen skal etter forurensingsloven § 26, 2. ledd sørge for nødvendig anlegg av avløpsvann fra bobiler, fritidsbåter m.v.
Vi ber om at kommunen ved utarbeidelse av nye planer for avløpsanlegg tar med i planen en tømmestasjon som oppfyller lovkravet i § 26, 2. ledd"
I tillegg har kommunen fått innspill om dette både fra en næringsvirksomhet og private. Det har også vært tatt opp i kommunestyret tidligere.
Vi har i år sett en markert økning i besøk av bobiler til Sula og Langevåg, og det haster nå med å få en slik tømmestasjon på plass.
Til både Satsforvalter og andre har Sula kommune bl.a. svart at kommunen ikke har funnet et egnet plassering til tømmestasjon. Men jeg er kjent med at rett øst for bensinstasjonen i Langevåg ligger der rør og alt er klart. Dette er en rett og oversiktlig 50 km/t sone så dette er en glimrende plassering.
Så mitt spørsmål er: skal kommunen fortsatt se bort fra et lovpålagt påbud eller skal vi ikke få en tømmestasjon på budsjettet først som sist?
Svar frå kommunedirektøren:
Sula kommune planla å etablere tømmestasjon for bubil i området Veibust ut frå at nærleik til E39 og at denne plassering er gunstig med tanke på gjennomgangstrafikk og å gje eit best mogleg tilbud utan å auke trafikkbelastninga på fylkesveg eller kommunal veg. På grunn av situasjonen i Veibustkrysset har det ikkje vært mogleg å etablere tømmestasjonen som planlagt. I etterkant er plassering i området ved Grova og på Sunde vurdert ut frå at Sula kommune her har tilgang til grunn og at det ligg til rette for rimelig tilknyting til kommunalt anlegg. Fagutval for teknisk område har vurdert begge plasseringane, men konkludert med å ikkje etablere tømmestasjon ut frå manglande eller mangelfull reinseløysing.
Etablering av tømmestasjon i Mauseidvåg vil ha tilsvarande konsekvens som på Sunde og i Grova med auke i belastning på avløpsanlegg som ikkje fungerer i samsvar med krav i gjeldande lovverk. Statsforvaltaren i Møre og Romsdal er kjend med situasjonen både i høve manglande etablering av tømmestasjon og i høve manglar ved kommunale avlaupsanlegg.
For å etablere tømmestasjon i samsvar med gjeldande regelverk etter dagens situasjon vert det vurdert som nødvendig å etablere godkjent reinseløysing for stasjonen. Ut frå kostnadar knytt til slik etablering av tømmestasjon med eiga reinseløysing og pågåande arbeid med etablering av godkjent reinseløysing for kommunalt avløp, tilrår administrasjonen å avvente vurdering av plassering og etablering av tømmestasjon for bubil.
Etter utsending av sakspapira har vi fått inn tre nye spørsmål innanfor fristen frå Elin Kilvik Skeide (KrF) og Åse P. Vegsund (KrF).
Elin Kilvik Skeide (KrF):
Spørsmål 1:
Regjeringa har 1. november sendt ut på høring forslag til endringer i barnehageloven. Endringene av stor betydning for barnefamilier, de som driver barnehager og for kommunene. Vil høringa bli politisk behandla i kommunestyret?
Svar frå kommunedirektøren:
Kommunen mottek årleg rundt mulegheit for 200 høyringsuttalar. Å kome med uttalar til slike høyringar er relativt ressurskrevjande. Eksisterande praksis for kommunen – støtta av kommunestyret – har vore at vi er forsiktige med å kome med uttale.
Praksis er at dersom kommunedirektøren vurderer at ei sak:
- er politisk viktig
- har direkte betydning for Sula kommune og det blir vurdert at vi kan ha reeell påverknad på høyringsforslaget,
så bruker vi å legge det fram for kommunestyret (eller formannskapet) som referatsak. Dersom politisk vurderer det som så interessant at ein vil kome med uttale, så kan kommunestyret sjølv kome med uttale. Alternativt be kommunedirektør kome med eit forslag gjennom ei sak.
Kommunenes Sentralforbund (KS) er kommunesektoren sin interesseorganisasjon og utviklingspartnar. KS har eige barnehage- og grunnskulenettverk som ofte går saman om fellesuttalar til slike sentrale høyringar. Det gjer dei nok denne gongen også. I tillegg kan Sula sine private barnehagar kome med eigne uttalar.
Spørsmål 2:
I Sunnmørspostens lørdagsavis er det et sterkt innlegg fra ei fortvila tenåringsmor...
"Eg er mor til ein ungdom som har fått eit alvorlig rusproblem. Det same gjeld dessverre langt flere tenåringsforeldre her på Sunnmøre".
Innlegget kan være fra ei Sulamamma..det kunne ihvertfall ha vært det. Ho sier at det er 14åringer og yngre som ruser seg.. dvs ungdomskolealder. Ho sier at statistisk er det hundrevis på videregående som ruser seg.. Dette handler om barn, ungdom, unge voksne, småbarnsfamilier i Sula. Vi kan ikke bare synes det er trist… Vi må ta opp kampen mot kokainbølga.
Spørsmålet er:
- Hva er situasjonen på Sula Ungdomsskole i forhold til rus?
- Hva gjør kommuna konkret i forhold til forebygging /bekjempe rus?
- Hvem jobber direkte opp imot problemstillinga?
- Har Sula nok politiressurser til å kunne ta bakmennene?
Ho ber politikere gi mere penger til rusforebyggende arbeid og til psykiatrien! Gje penger til profesjonelle som er der dei trengst – til rett tid.
Ver så snill å gje politiet dei ressursene som trengst for å ta bakmennene.
Slik at vi får redda ungdommen vår før det er for seint,sier ho.
Svar frå kommunedirektøren:
1. Kva er situasjonen ved Sula ungdomsskule i forhold til rus?
Sula ungdomsskule har dei siste åra opplevd ei stor auke i bruk av alkohol. Dette gjeld spesielt i elevgruppa født i 2008, altså årets 10. trinn. Her er det svært vanleg med festing i helgene. Mindre aktuelt på dei to andre trinna, altså elevar født i 2009 og 2010.
Ein ser også at bruk av Vape / e-sigarettar er svært utbreitt og ein ser også ei auke i antall elevar som røyker “vanleg”. Snus er per no mindre vanleg.
Når det gjeld bruk av narkotika så veit skulen at det er fleire elevar ved skulen som har prøvd dette. Det gjeld i hovudsak elevar tilhørande 9. og 10. trinn. Skulen mistenker at desse elevane bruker det jamnleg. Det er snakk om fleire typar narkotika. Elevane har informert skulen om at det er svært lett å få tak i rusmiddel og det meste blir handla over internett og i sosiale media.
Dette året har det vore konkrete hendingar der elevar har vore rusa i skuletida og det har ved fleire høve vore mistanke om rusa elevar i skuletida. Barnevernet er i kontakt med nokre ungdommar på ungdomsskulen som har utfordringar, deriblant rus.
Desse elevane utfordrar skulen kvar dag. Skulk, likegyldigheit, lita eller null interesse for læring, dårleg oppførsel / haldningar mot tilsette, butikktjuveri, nedsettande språkbruk, taklar ikkje tilsnakk. For å handtere dette må skulen bruke svært mykje tid og energi i møte med elevane. Når skulen for det meste har ein lærar per klasse så seier det seg sjølv at det er mange pliktoppfyllande elevar som ikkje får den opplæringa dei har krav på.
Sula ungdomsskule er svært bevisste på å nytte ressursane sine på ein best mogleg måte, men per i dag strekk ikkje skulen til. Skulen melder om at dei er slitne og rådville på korleis møte desse nye utfordringane. Skulen prøver stadig vekk nye metodar, men har fortsatt ikkje funne dei rette verktøya.
2. Kva gjer Sula ungdomsskule / kommunen konkret i høve desse utfordringane?
Frå og med 01.07.22 vart alle kommuner i Norge pålagt å ha ein funksjon kalla “Rådgivande eining for russaker” Denne eininga skal ha ansvaret for å møte personar når oppmøte for eininga er satt som vilkår for ein bestemt strafferettsleg reaksjon, inkludert gjennomføre ruskontroll etter straffeloven §37 første ledd bokstav d dersom det er satt som vilkår. I Sula er denne eininga lagt til NAV, men i alle saker der ungdom under 18 år er involvert skal barnevernet i Sula koblast på. Det er utarbeidd ei lokal rutine for dette arbeidet i Sula.
Sula ungdomsskule arbeider både med programmet MOT (motvirke samfunnsutfordringer som mobbing, utenforskap og psykiske vanskar) og opplæringsprogrammet Livet & Sånn (folkehelse og livsmestring). Kompetansemåla i fleire fag er arbeid med tematikken, mellom anna i faga samfunnsfag, KRLE og naturfag. I LK20 (gjeldande læreplan) er det også tverrfaglege overordna må om folkehelse og livsmestring der forebygging og haldningsskapande arbeid står sentralt.
Skulen arbeider også for å ha tett og god dialog mellom elev og skule og mellom heim og skule.
Skulen har eit tett samarbeid mellom dei ulike aktørane i skulekvardagen, som t.d. lærarar, fagarbeidarar, sosiallærar, helsesjukepleiar, psykiatrisk vernepleiar (vedkomande har lang erfaring frå arbeid innan rusfeltet), vaktmester med fleire. Skulen klarer gjennom observasjon og god dialog ofte å vere tidleg inne i situasjonane.
Når barnevernet kjem i kontakt med ungdommane er ein ofte forbi eit forebyggande perspektiv. Barnevernet har det siste året hatt god erfaring med at kontaktperson som jobbar i barnevernet, har jamlege samtalar med ungdommen der ein saman har utarbeidd klare mål for kva ungdommen skal arbeide med vidare.
Barnevernet har hatt ein av sine tilsette med i MOT–arbeidet på ungdomsskulen.
Sula kommune har sidan februar hatt SLT-koordinator. SLT betyr samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggande tiltak. SLT-koordinator leiar SLT-teamet. I SLT-teamet er barnevernsleiar, leiar av helsestasjon, utekontakt, inspektør på ungdomsskulen, ruskonsulent frå NAV og politikontakt representert.
Sula kommune er også BTI kommune (BTI = betre tverrfagleg innsats), BTI-rettleiaren er eit rammeverk for tidleg innsats, bukarinvolvering og tverrfagleg samarbeid – uavhengig av problematikk. Samhandlingsmodellen gir oversikt over ansvar, rutiner, verktøy og planer for dei tre organisasjonsnivåa i kommunen (individ, eining og kommunenivå). Sula – BTI – Betre tverrfagleg innsats for barn og unge i Sula kommune (betreinnsats.no)
Sula kommune har også ei rekke lavterskeltilbod til barn, unge og deira føresette - Lavterskeltilbod til barn, ungdom og foreldre - Sula kommune.
Utekontakten ser også ei bekymringsverdig utvikling i forhold til rus og haldningar til rus i ungdomsmiljøet. Årsakane til dette er nok samansette. Frå kultur- / fritidssektoren tenkjer ein at det er viktig at vi har gode og trygge møteplasser med kvalifiserte vaksne som dei unge kan snakke med. Slikt arbeid krev tid og stabilitet for å skape relasjonar og tillit mellom vaksne og ungdom. I utekontakten har vi 2 x 50 % stilling. Dei arbeidar med førebyggjande arbeid, mellom anna med MOT arbeid på ungdomskulen. Dei driv også med oppsøkjande arbeid og prøver å treffe ungdom der ungdom er. Dei kan også følge opp enkelt ungdom og hjelpe dei til rett hjelp. Dei samarbeidar mellom anna med ungdomskulen, helsestasjon, barnevern og politi. Dei er også ein del av kommunen sitt nyoppstarta SLT team (Samordna lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet). Utifra situasjonen og utviklinga vurderer korleis vi kan jobbe meir målretta med rus-førebyggjing. Dette kan godt hende at vi kanskje forandre på nokre av tilboda vi har i dag som er meir generelt førebyggjande.
3 Kven arbeider direkte opp i mot problemstillingane?
Alle som møter barn, unge og familiar kan potensielt kome i kontakt med barn og unge som ruser seg. TBU / helsestasjonen har tilsett ein spesialvernepleiar med lang erfaring frå rusfeltet og ho er fast på ungdomsskulen.
Ved Sula ungdomsskule arbeider alle tilsette med problemstillinga, men det ligg eit særskilt ansvar på leiinga og ressursteamet ved skulen.
Barnevernet arbeider med problemstillingar knytt til ungdom som dei er i kontakt med. Foreldre blir involvert av barnevernet og er ein viktig ressurs for å kunne klare å skape gode endringar for ungdommen. Foreldre og ungdom får tilbod om rettleiing og oppfølging frå familierettleiar. I alvorlege sakar blir MST–teamet kobla inn. MST er eit behandlingstiltak for familiar med ungdom som har alvorleg utfordring i relasjonar til familie, skule og nærmiljø i form av fysisk eller verbal aggresjon, hærverk, rusproblem, skulefråvær og venner som har uheldig innvirkning på dei.
Barnevernet og ungdomsskulen arbeider saman med dei ungdommane som treng det.
4. Har Sula nok politiressursar til å kunne ta bakmennene?
Sula ungdomsskule har ein tett og god dialog med politiet, men det blir dessverre for sjelden og sporadisk. Skulen er fullt klar over at politiet har ein hektisk kvardag der dei må gjere vanskelege prioriteringar, men skulen ønskjer eit tettare samarbeid og eit meir synleg politi både i skuletida og elles.
Barnevernet melder også om eit godt samarbeid med politiet.
Til ressursspørsmålet til politiet er det vanskeleg for Sula kommune å svare på det.
Åse P. Vegsund (KrF)
Det var for ei lita stund sida eit innlegg i Sulaposten om utrygg skuleveg på Solevågvegen. Foreldre og innbyggjarar ga uttrykk for bekymring. Kor ligg saka no? Har ein tenkt på tiltak?
Er det mogleg å sette inn midlertidige løsingar for å gjere skulevegen tryggare, eksempelvis skilting om nedsatt fartsgrense og fartsdumpar, bedre belysning som nokon av foreldra har meldt til oss?
Svar frå kommunedirektøren:
Det ligg ikkje føre vedtak som ikkje er følgd opp om trafikktryggingstiltak på Solevågsvegen etter det administrasjonen er kjent med. Kommunalteknikk har gjennomført trafikkmålingar i området relativt nyleg, mars og juni 2021, som førebuing til politisk sak handsama i fagutval for teknisk område. I saka vart det vedtatt å senke fartsgrensa på Solevågsvegen og Pebakken til 30 km/t. Trafikkmålingane viste at det er lite gjennomgangstrafikk på Solevågsvegen mot nord. For vintersesongen 2023 – 2024 er det sett ut brøytestikker for å legge til rette for godt vintervedlikehald (brøyting og strøing). Tiltak ut over det som er gjennomført vil ha en vesentlig kostnadskonsekvens og er naturleg å vurdere i tilknyting til investeringar i budsjett og økonomiplan.